Biodikt

KONG

Sønn av Laios og Jokaste

Uten å vite det

Prøvde hele sitt liv å rømme fra skjebnen

Uten å vite at han snart ville løpe rett inn i den

Drepte først sin far

Uten å vite det

Løste deretter Sfinksens gåte

Uten å vite om premien

Giftet seg så med moren sin,

Uten å vite det

Fikk barn med moren,

Uten å vite at det var morra

Tok til slutt sitt eget liv

Bevisst

OIDIPUS

Novelle - innledninger

Anoreksi

Jeg våknet, det var tidlig om morgenen. Jeg hadde ikke fått så mye søvn i det siste. Jeg var sliten og trøtt, men klarte ikke og sove. Jeg lå og glante opp i taket. Så meg omkring i rommet, og da var da det gikk opp for meg. Det gikk opp for meg hva det var jeg hadde blitt, hva jeg hadde gjort mot meg selv, hva jeg hadde utsatt meg selv for. Jeg hadde anoreksi, og jeg skjærte meg selv på armen, for og unngå og tenke på det. Det var liksom så godt og slippe og tenke på den psykiske skaden min. Jeg trengte bare og tenke på den fysiske skaden. Jeg hatet jo kroppen min, den var liksom for stor og for stygg.

Jeg begynte med og slanke meg forsiktig, men jeg ikke ned en eneste kilo. Så begynte jeg og trenene. Jeg begynte og gå ned, men det gikk for sakte for meg. Jeg ville at det skulle gå fortere. Jeg sluttet helt enkelt og spise. Snart trente jeg også som en besatt. Kiloene raste av. Jeg ble bare tynnere og tynnere, men jeg ble ikke noe gladere. Jeg følte meg ikke noe bedre. Jeg følte meg bare verre. Til slutt begynte mamma og merke det. Hun sa at jeg var nødt til og spise, men hun var for sendt ute. Nå klarte jeg ikke og spise, uansett hvor mye jeg prøvde så kom maten bare opp igjen. Jeg ble svakere og svakere. Jeg gråt hver eneste natt, jeg orket det bare ikke mer.

Kilde: http://www.daria.no/skole/?tekst=3954

Jeg valgte denne novella ganske tilfeldig. Den er skrevet i 1. person og fra hennes/hans synsvinkel. Jeg syns ikke denne innledningen var særlig spennende, og ville heller ikke lest videre. Den begynte rolig, og forfatteren lar ikke leseren tenke selv. Alt står der, og jeg klarer ikke finne noe “mellom linjene”.

Syns innledninga var ganske kjedelig, og nesten mer refererende enn spennende.

18 år

’18 år. Hva er vel det? 18. Ett enkelt tall med to tall. Å bli 18. Å være 18. Noen sier at det er en stor forskjell mellom disse to begrepene, mens andre sier at de merket ingen forskjell i overgangen. Man kan vel ikke helt forestille seg hvordan det er å være 18 om man ikke er 18. Man har forventninger til det å bli 18, men disse minker etter hvert som man nærmer seg. Det gjorde i alle fall mine. Hadde så store forventinger. Tenkte at det skulle bli noe stort, for jeg skulle jo bli 18 år! Men, men… Slik var livet. Jeg tenkte jeg kunne gjøre ting som jeg aldri før hadde fått lov til! Bare tanken på alt det. Karuseller, reise alene, være mer med venner, kjøre bil, ha mer tid for meg selv, flytte hjemmefra osv. Høh… Virker litt dumt nå når jeg tenker på det. Mye av dette har jeg jo fått før jeg ble 18. Noe har jeg faktisk mistet. Hm… Rart å tenke på. Men noen forventinger har jeg fortsatt. Slik som å handle på internett uten pappas tillatelse, vise fram bevis i butikken og slikt… hm… tenke tenke… ‘

Kilde: http://www.daria.no/skole/?tekst=9605

Jeg syns denne innledninga var mer spennende. Å starte med et spørsmål hjelper til å få leseren til å spørre seg selv og ville lese videre for å finne ut svaret. Jeg syns denne innledninga var mer spennende også fordi jeg kjenner meg mer igjen i denne novella. Alle har vel forvnetninger til året man fyller atten!

Innledninga er skrevet i 1. person denne også, og det er fra hennes/hans synsvinkel.  

“En liten krimfortelling”

 Oppgaven lød som følger: Kommenter synsvinkel og forteller i avsnittene i teksten!

og jeg besvarte oppgaven slik:

I det første avsnittet er det en autoral synsvinkel og personene blir omtalt i 3. person. Det er en refererende forteller, som forteller hva som skjer. Synsvinkelen er utvendig, for vi får ikke noe innblikk i  følelsene eller tankene til personene.

I det andre avsnittet er det allvitende forteller. Han skifter mellom å observere personene fra utsiden og se inn i tankene deres. Det er fra Helenes synsvinkel, for det er hun fortelleren følger. Denne vinkelen kalles personal synsvinkel

I det tredje avsnittet er det også en allvitende forteller, som skifter mellom å observere Robert fra utsiden, og se inn i tankene hans. Det er også her en personal synsvinkel, fra Robert.

I det fjerde avsnittet er det en allvitende forteller som forteller om kona til Herr Johnson sin histore. Det er fra Saras synsvinkel. Den allvitende fortelleren forteller om det som skjer i leiligheten til ekteparet Johnson.

I det femte avsnitter er det en autoral forteller. Synsvinkelen skifter gjennom avsnittet, og historien hopper litt frem og tilbake fra hva som skjedde, til hva som bør gjøres.

Det er også noen dialoger i fortellinga, som selfølgelig er personlige og kommer fra egne synsvinkler.

Analyse av novella "Oktober"

Frode Grytten(1960) - Forfatteren bak "Oktober"                                                    

Frode Grytten er forfatter og journalist. Han skriver hovedsakelig på nynorsk.

Han vokste opp i Odda i Hardanger, og tar i sine bøker ofte utgangspunkt i miljøet i Odda. Debuterte i 1982 med diktsamlingen “Start”. Novella, “Oktober” er tatt ut fra samlingene Langdistansesvømmar. Denne samlinga kom ut i 1990.

Novella handler om en gutt som heter David. Han bor hjemme sammen med foreldrene sine og søsteren sin. Han våkner en morgen av et mareritt. Han våkner til dårlig vær og hyling og stønning fra foreldrene. Været blir bedre etter hvert som han våkner, men uværet har etterlatt seg dammer og bekker. Utover i novella er han utpå med faren sin. Faren fortalte at han og moren skulle skille seg, og hele verden ser ut til å rase for stakkars David. Dette kommer klart frem videre i novella.

Det oppstår en konflikt mellom han og faren og her bygger forfatteren opp en spenningskurve. David gjør dristige og litt farlige ting. Situasjonen blir forsterket ved at forfatteren legger på virkemidler som skildring av været og naturen rundt.

Temaet er om familieforhold (ganske typisk tema for den tiden novella ble skrevet), og hvordan David opplever det som skjer i familien. Novella er skrevet i 3. person, og man får hele tiden lese og “se” fra utsiden av situasjonene. Men noen unntak når det er replikker mellom karakterene. Som de fleste noveller, er det få slike replikker, men de er essensielle og viktig for at leseren skal forstå innholdet.

Jeg syns teksten svarer veldig godt til tittelen på novella! Oktober er en ganske deprimerende måned og tid. Allerede ved å lese tittelen kan man skjønne at det er en litt trist, alvorstung og dyster novelle. Frode Grytten har også brukt veldig mye av oktober-været som metaforer og sammenligninger til de ulike situasjonene i novella og Davids tanker.

Det er David og faren vi blir kjent med i novella. David virker som en ganske vanlig tenåring med mange hormoner og følelser. Som alle andre hadde reagert, reagerer han med sinne og frustrasjon. Han virker nokså selvstendig, samtidig litt redd for virkeligheten. Han ville ikke skjønne hva som ville komme til å skje. Han virket også ganske omsorgsfull, hvertfall ovenfor søstra si.  

Selv likte jeg novella ganske godt. Den var ikke altfor vanskelig å forstå og sette seg inn i, men jeg sleit litt med tolkninga av avslutninga. Jeg tenkte kanskje at laksen symboliserte frihet. Kanskje Davids liv vil bli preget fremover, og han må kanskje lære seg å slippe på verdenen han lever i og sette seg inn i det nye. Kanskje han også vil bli mer selvstendig og egenrådig.

Min historie - fem minutters spontanskriving

03.33. Liten jente født på Tønsberg sjukehus. Året var 1994, og det var en varm sensommernatt. Femtusennihundreogførtini fine dager har gått siden den gang. Tretusentohundreogfemtifire dager ved pulten, og like mange eller flere kvelder med gode venner og familie. Oppturer og nedturer, opplevelser og stunder, alle delt med kjærlige mennesker og dyr.

Hva er episk diktining?

Episk dikting stammer fra det greske ordet epos, som betyr ''fortellende''. Episk diktning er fortellende og oppdiktede historier som fra gammel tid av, har blitt fremført muntlig. Men nå er det like vanlig at fortellingene er skriftlig. Fortellingene kan være korte, eller lange som bøker.  

De vanligste episke sjangrene er: roman, novelle, fortelling og eventyr